Hvorfor lyver barnet?

Det kan være flere årsaker til at barn lyver. De mindre barna vil ofte ikke innrømme at de har gjort noe feil, verken overfor seg selv eller foreldrene. Selvbildet er ikke sterkt nok til å bære nederlaget, og de kan være redde for at de er dårlige mennesker fordi de har gjort noe dumt. For litt større barn kan det handle om at de bekymrer seg for hvordan foreldrene vil reagere om de forteller sannheten til dem. De er redde for at foreldrene skal bli sinte, skuffet eller lei seg. En annen årsak til at barn forteller noe som er usant, er at de har en aktiv fantasi og liker å finne på spennende historier. Dette er typisk for barn rundt fireårsalderen. Så små barn har ikke alltid helt klart for seg hvor skillene går mellom fantasi og virkelighet i historiene sine. For mange barn er disse historiene også en måte å bearbeide alle inntrykk og opplevelser de får i løpet av dagen sin.

Hvordan møte løgnen?

Når barnet forteller fantasihistorier, gjelder det å ikke være moralsk fordømmende. Bare plasser fortellingen som en fantasi, ved å si «Det var en spennende historie», og ikke lag noe mer oppstuss rundt det. Hvis barnets historier tar overhånd og det blir sosialt trøbbel, er det lurt å hjelpe dem med å vikle seg ut av løgnen på en måte som bevarer deres verdighet. For de små barna som ikke vil innrømme for seg selv eller andre at de har gjort noe galt, gjelder det å hjelpe dem med å leve med seg selv. Vis at de er like verdifulle selv om de har gjort noe dumt. Gi en nøytral beskjed om at det de gjorde ikke var greit, men la dem kjenne at de fortsatt er verdifulle. Det samme gjelder for de litt større barna, som er redde for foreldrenes reaksjon. Her er det aller viktigste å rose dem når de velger å være ærlige, og håndtere det som kommer på en god måte. Da blir det litt lettere for barnet å være ærlig neste gang.