Èn defenisjon av nysgjerrighet. 

Professoren George Loewenstein definerer det slik:
Nysgjerrighet oppstår når oppmerksomheten blir fokusert på et hull i ens kunnskap. Slike informasjonshull skaper følelsen av «savn», eller nysgjerrighet. Man blir motivert for å innhente manglende informasjon for å redusere eller eliminere følelsen av «savn».

Denne forklaringen bidrar til å forklare hvorfor nysgjerrighet er en så potent motivator: det er ikke bare en mental tilstand, men også en følelse, en sterk følelse av at vi «stopper opp» inntil vi finner den informasjonen som vil fylle hullet i vår kunnskap.

Tre praktiske måter å bruke informasjonshull stimulere nysgjerrighet:

1.Tenk på spørsmålet.

Ofte er vi så ivrig etter å komme til svar at vi ikke vier tilstrekkelig tid til å utvikle spørsmålet. I stedet for å starte med svaret, tenk på et interessant spørsmål som åpner et informasjonshull.

2. Pirr nysgjerrigheten.

Nysgjerrighet krever litt innledende kunnskap. Vi er ikke nysgjerrig på noe vi ikke vet noe om. Men så snart vi vet litt er vår nysgjerrighet pirret, og vi ønsker å lære mer. Forskning viser at nysgjerrighet øker med kunnskap: jo mer vi vet, jo mer ønsker vi å vite. For å få denne prosessen i gang må du pirre nysgjerrigheten med noe spennende, men ufullstendig informasjon.

3. Bruk kommunikasjon.
Bruke øvelser som åpner ett «informasjonshull», og som krever at man kommuniserer med hverandre for å fylle dette. For eksempel kan en bli gitt en serie med bilder som illustrerer begynnelsen av en historie, mens en annen har bilder som viser hvordan den samme historien ender. Bare ved å snakke med hverandre kan man fylle ut hverandres informasjonshull.

Ble du nysgjerrig? Vil du vite mer?

• Forskerfrø>>​​​​​​​
• Nysgjerrigper.no>>​​​​​​​
• Nysgjerrige barn>>​​​​​​​
• Teaching Strategies>>

Tekstkilder: George Loewenstein, professor of economics and psychology at Carnegie Mellon University: “The Psychology of Curiosity.”