Som foreldre legger vi alt til rette for at barnet skal ha det bra. Vi tilpasser oss barnets særegenheter og venner oss til barnets reaksjoner. Dermed er det vanskelig å vurdere angsten objektivt.
Hva kan du gjøre for å motvirke barnets engstelse?
- Ta barnets redsler på alvor, - barnet ditt lider under dem.
- Snakk åpent med barnet om redslene og prøv å forstå dem.
- Forsøk å overprøve om de er realistiske, - korriger urealistiske overbevisninger.
- Informer barnet ditt om vanlige angstreaksjoner og oppmuntre barnet til å gi seg selv positive selvinstruksjoner i angstutløsende situasjoner: «jeg prøver så godt jeg kan».
- Forhindre at unngåelsesatferden hos barnet øker i omfang. Hjelp barnet å våge å gå inn i angstutløsende situasjoner. Belønn barnets forsøk!
- Gjør det mulig for barnet å nærme seg det som utløser angsten trinnvis. Dette kan skje først i fantasien eller gjennom øvelser i virkeligheten. La barnet selv kontrollere den trinnvise tilnærmingen. Øk kravene etter hvert.
- Prøv å være et forbilde i forhold til hvordan du selv omgår egne redsler. Jevnaldrende venner av barnet ditt som forsøker å mestre sin angst på gode måter kan også være gode forbilder og eksempler for ditt barn.
- Vær tålmodig, men konsekvent
Når angsten bestemmer hvordan vi skal leve har vi et problem.
Denne type angst er:
1. Ikke lenger rimelig i forhold til situasjonen
2. Varer for lenge og opptrer for ofte
3. Får oss til å unngå bestemte situasjoner
4. Fører til hemming i dagliglivet
5. Plager oss og fører til nedsatt livskvalitet og glede
Grensen mellom vanlig angst og sykelig angst er flytende
Vil du vite mer?
- Hva er BUP? (ung.no)
-
Angst hos de minste (vfb.no)
Relaterte artikler i Foreldrepulsen:
Kilder: Voksne for Barn (VfB) og ung.no