Er barnet ditt sjenert?

Veldig mange barn i barnehagealder blir lett sjenerte og usikre i nye situasjoner, og for de aller fleste går dette over når barnet blir litt eldre. Et sjenert barn har vanskeligheter med å ta initiativ til lek eller samtale, og blir ofte stående utenfor gruppen til det blir invitert med av de andre.

Et sjenert barn er ikke nødvendigvis introvert og «mest glad i eget selskap», men synes det er vanskelig å komme inn i det sosiale samspillet. Først når sjenansen er til hinder for at barnet tar kontakt med andre, blir det problematisk. Barnet kan oppleve å ikke bli inkludert eller medregnet fordi det så sjeldent tar initiativ til å være med. Dette kan være vondt for barnet.

Hvordan kan du hjelpe det sjenerte barnet?

Det er viktig at det sjenerte barnet ikke føler skyldfølelse eller skam over å være sjenert. Det kan likevel være lurt å lære seg noen strategier når sjenansen står i veien for noe barnet har lyst til.

Mange sjenerte barn har foreldre som har vært sjenerte i barneårene, og det kan være fint for barna å høre hvordan foreldrene opplevde det å være sjenert. Positive historier om hvordan du håndterte sjenansen, kan gi barnet inspirasjon og følelse av aksept. Det er viktig at de voksne hjelper barnet med å ta kontakt med andre. Tilrettelegg for sosialt samvær, gjerne i trygge omgivelser og med få barn.

Oppfordre barnet til å invitere barnehagevenner hjem. Vær gjerne deltakende eller tett på til barna har kommet i gang med en aktivitet. Hjelp dem i gang. Og, ikke minst, snakk med barnet om opplevelsen etterpå. Fokuser på hva som gikk bra!

Barnet kan oppleve å ikke bli inkludert eller medregnet fordi det så sjeldent tar initiativ til å være med.

• Sjenerte barn kan hjelpes
• Sjenerte barn får oftere emosjonelle vansker
• Sjenert kan bli engstelig